Lommemannen
I Tingretten sa de sakkyndige i ”Lommemann-saken” at behandling av pedofili har lite for seg. Behandling hjelper lite. Det blir som med heterofili, det er svært lite effektivt å forsøke å behandle det.
Til politiet og retten har Erik Andersen, som “Lommemannen” heter, ikke gjort rede for årsaken til at overgrepene har funnet sted. Han er dømt for å på kynisk vis ha voldtatt en sju år gammel gutt i 1999 og forgrepet eller forsøkt å forgripe seg på 65 unge gutter i løpet av sju år. Han har sagt at overgrepene har skjedd impulsivt og at de ikke har vært planlagt.
Han vet selv og erkjenner at han er pedofil, og at han lett og ofte begår pedofile handlinger. Hvis det er korrekt at det ikke hjelper med behandling, må vi gjøre det vi kan for å ikke slippe denne mannen løs i samfunnet igjen. Det viste Tingretten at den har forstått da den idømte Andersen forvaring.
Det er åpenbart korrekt at Erik Andersen ble idømt forvaring. Forvaring skal idømmes når en ordinær fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig for å verne samfunnet. Forvaring kan forlenges med inntil fem år av gangen. Dette er dermed det nærmeste vi kommer livstidsstraff her i landet. Hvis Erik Andersen ikke viser tegn til bedring etter behandling, bør vi benytte den muligheten forvaringsstraffen gir til å fortsette å holde ham innesperret.
- Derfor dømmes Lommemannen til forvaring (VG)
- Nå slippes han ikke løs på unge gutter (VG)
