Helsemonopol
Det er en offentlig oppgave å sikre oss gode og trygge helsetjenester. Og det er en offentlig oppgave å betale behandlingen vi trenger. Vi skal ikke ha et to-delt helsevesen, hvor de med mye penger får raskere og/eller bedre helsetjenester enn de andre.
I tillegg til de to nevnte oppgavene er det en tredje, og svært viktig, offentlig oppgave å utøve tilsyn med tjenesten. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) (side 85) om statsbudsjettet for 2004 er Statens helsetilsyn gitt noen mål:
”Tilsynsmyndighetene skal […] følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver sin virksomhet og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen. Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at:
• Befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas
• Tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
• Svikt i tjenesteytingen forebygges
• Ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.”
I det senere har vi opplevd at det offentlige norske helsevesen ikke er så godt som vi gjerne liker å tro, eller i hvert fall ønsker. Vi husker skandalen i Vestre Viken, med triksing med ventelistene, vi husker fjerning av friske organer ved Nordlandssykehuset, vi kjenner til en pasientreiseordning fra Helvete og vi har i dag hørt om ventelisterot ved Universitetssykehuset Nord-Norge som har medført at 450 pasienter – deriblant kreftpasienter – ikke har blitt utredet innen forsvarlig tid, vi hører stadig om fortsatt økning i helsekøene og stadig flere syke som plasseres på sykehusenes baderom og korridorer.
Det ovennevnte er ikke skrevet for å svartmale eller kritisere det norske helsevesenet. Jeg vet at svært mange ansatte, kanskje så godt som alle, løper og svetter og jobber så hardt de kan hver eneste dag. Det er ikke det det står på. Men jeg mener bestemt at det må gjøres noe med systemet.
Ovenfor har jeg beskrevet tre viktige oppgaver det offentlige har; sikre oss og betale for gode og trygge helsetjenester, og å utøve tilsyn med de som leverer tjenestene. Jeg kan ikke finn ett eneste ord, verken i Stortingsproposisjonen eller andre steder, om et punkt fire; at det offentlige selv skal utføre alle tjenestene. Det er ikke besluttet noe sted at det offentlige skal bedrive tilsyn av seg selv. Det har bare blitt slik fordi de rødgrønne har sørget for at det offentlige gjør alle oppgaver selv, uten konkurranse fra noen.
Kan noen på en fornuftig måte forklare meg hvorfor vi må stå i helsekø for å få behandling på et offentlig sykehus når vi kan bli behandlet på et privat, uten å stå i kø? Det offentlige skal jo uansett betale for behandlingen vår.
Et parti som tar helse på alvor er Høyre. De har uttrykt bekymring over at ventetider og ventelister øker. De har gjentatte ganger tatt det opp med regjeringen. De har bl.a tatt opp paradokset med at pasienter med hjerteflimmer venter i 2-3 år på behandling i Norge, for deretter å bli sendt til et privat sykehus i Danmark, samtidig som den private Feiringklinikken har kapasitet til å behandle flere. Men de får ikke avtale med Helse Sør-Øst. Høyre har bedt Helse- og omsorgsministeren løse dette, uten at noe skjer. Hvorfor lar regjeringen oss stå i helsekø, med de plagene det gir oss, når vi kan slippe? Er det rart folk er lei de rødgrønne?
