You are currently browsing posts tagged with integrering
FrP-politikerne Kent Andersen og Christian Tybring-Gjedde hevder i en kronikk at landet vårt vil rives i filler av innvandringen. De bommer grundig.
Det er selvsagt ikke slik at den norske kulturen plutselig ”poppet opp” en dag for noen tusen år siden og har holdt seg konstant siden. Norsk kultur er summen av vår historie, våre erindringer og sagn, kriger, overenskomster, kristningen, lover, folkelynnet, kulturuttrykkene, håndverks- og mattradisjoner og en rekke andre ting. Ny kunnskap, kreativitet, nye impulser utenfra, vikingenes reiser, vår nysgjerrighet og en rekke andre ting har bidratt til å utvikle kulturen vår. Kulturen er dynamisk. Nordmenn reiser stadig mer, verden er mer globalisert, stadig flere kommer hit til landet, fjernsynet sender andre kulturer og tradisjoner rett inn i stua vår hver eneste dag. Alt dette og mye annet fører til en gradvis endring av den norske kulturen.
Et godt eksempel på at kulturen er i utvikling er mattradisjonene våre. Vi er ikke i nærheten av å ha de samme rettene på bordet til daglig nå som for eksempel før siste krig. Sushi, kebab og falafel er fortsatt ukjent mat for mange som er født og oppvokst i Norge. Selv husker jeg spaghetti som eksotisk. Se på kulturuttrykkene. Stand up, improteater, graffiti, streetperformace, trance dance og you name it. Kunsten utvikler seg så raskt at mange av oss ikke klarer å henge med på hva de ulike uttrykkene er. Norsk kultur endres i takt med nordmenns deltakelse i og opplevelse av nye kunstformer, av våre endrede omgangsformer, ny mat, vår utvidede horisont gjennom reising og påvirkningen fra media og mennesker med en annen kulturbakgrunn. Kulturen har alltid vært i utvikling og vil for alltid være det. Heldigvis. Det nye er at utviklingen, som alt annet i samfunnet, går raskere nå en tidligere.
”Det er forskjell på en gradvis og naturlig kulturell utvikling, og en rask politisk styrt kulturell revolusjon. Det er åpenbart ikke det samme at grupper av etniske nordmenn adopterer køntrimusikk-kultur som at 20000 cowboyer får adgang til Norge for å dyrke sin egen kultur. Eller?”, skriver de to kronikkforfatterne. De erkjenner altså at kulturen stadig utvikles. Men de vil ikke ha kulturpåvirkerne inn i landet vårt. Vi skal tydeligvis hente impulser og utvikle kulturen vår på samme måte som vikingene, gjennom reising. Det de egentlig sier er at vi kan godt se på utlendinger på TV, men vi skal ikke ha dem inn i landet vårt.
Det er en selvmotsigelse i det ene øyeblikket å anerkjenne at kulturen utvikles for så i det neste øyeblikket hevde at ”kulturinvasjonen” (som de kaller det) river i filler landet vårt. Innvandrere, kunstnere, kreative håndverkere, medieinntrykk og nye omgangsformer og treffsteder er alle faktorer som skaper en gradvis og naturlig utvikling av norsk kultur. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være. Selv er jeg glad vi har kommet oss et steg forbi blodklubb-, flatbrød- og syltelabbnivået. Sushi, tandorikylling og nanbrød er godt.
Kronikkforfatterne er nok ikke så redd for innvandrernes påvirkning på kulturen. Det er trolig innvandrerne de er mest redd
Utskriftsvennlig side
Utskriftsvennlig side
5. mai 2010
Krefter i Høyre har i forkant av partiets Landsmøte hevdet at de ønsker å opprette statlig imamskole i Norge.
Om det skal utdannes imamer, prester og andre religiøse ledere i Norge eller ikke får være de ulike trossamfunnenes egen sak. Jeg kan i hvert fall vanskelig forestille meg at et Landsmøte i Høyre vil vedta at dette er en statlig oppgave.
Norske statlige institusjoner skal ikke ta seg av utdanning innen rituelle og liturgiske elementer. Slikt kan ikke kalles vitenskap. Staten skal ikke blande seg bort i hvem som skal være kvalifisert eller autorisert som religiøs leder.
Trossamfunnene får bruke de lederne de vil, og finne de utdanningsmetodene de trenger, men bland ikke staten bort i det. Lag gjerne studier med vidtrekkende faglige områder, inkluder gjerne muligheten til studielån og stipender. Men bland ikke staten bort i religionsutøvelsen og opplæringen i det.
Høyres Landsmøte bør legge imamskolesaken død.
Mennesker vokser opp i ulike deler av verden med ulike levekår, kulturer og religion. Norge er heldigvis ingen isolert øy i verden. Vi er en del av det globale samfunnet og har innvandrere fra alle verdens hjørner. Dette skaper naturlig et mangfold i holdninger, kultur og sosial forståelse.
Det burde ikke være nødvendig at mennesker som lever sammen i små samfunn på den samme jorda skal stigmatisere hverandre og skape fronter på bakgrunn av ulike religioner og kulturer. Det burde ikke være vanskelig for hver og en av oss å akseptere at det finnes mennesker av ulike kulturer og bakgrunn blant oss. Vi bør ta oss sammen og vise hverandre gjensidig respekt.
I et lite, men åpent, samfunn som det norske er det fullstendig meningsløst å la være å søke sammen. Når det lille samfunnet vårt i tillegg er økonomisk velstående og nær sagt alle innbyggere har dekket sine basisbehov – og mer til – er gnissninger og konflikter mer et tema om holdninger enn noe annet.
Det snakkes mye at de som har innvandret til Norge må integreres bedre i samfunnet vårt. Ansvaret for det hviler på oss alle, ikke minst de som har innvandret hit. Det er all grunn til å respektere innvandrernes rett til å demonstrere mot Dagbladet eller andre hvis de mener at det er berettiget. Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er imidlertid all grunn til å reservere seg mot å respektere årsakene til demonstrasjonene. Det er ofte også grunn til å ta avstand fra holdningene til de som demonstrerer. At Dagbladet illustrerte en artikkel om Muhammed-tegningene med, ja nettopp, en tegning av profeten, er fullt ut akseptert i Norge. Her i landet har vi ingen kultur som tilsier reaksjoner på slikt. Om Dagbladet hadde trykket en tegning av en person som pisser på Jesus hadde det ikke avstedkommet nevneverdige reaksjoner. Ytringsfriheten står sterkt. Blasfemiparagrafen er tatt ut av det norske lovverket. Innvandrerne, og andre demonstranter, bør vise respekt og ta dette innover seg.
Innvandrerne bør avstå fra å skape ”dere mot oss”-holdninger gjennom å skape uro, oppstyr og demonstrasjoner av emosjonelle irrasjonelle årsaker, spesielt når de er akseptert i samfunnet de demonstrerer i, og de ikke svekker noens omdømme eller griper inn i livene eller eiendommene deres. Konsekvensene er blant at ”innvandrerne” av alle andre blir sett på som en egen definert gruppe. Innvandrergrupper bidrar til å stigmatisere seg selv.
Det skaper ikke grobunn for gjensidig respekt, integrering og fredelig sameksistens at innvandrere setter sine egne holdninger høyere enn de eksisterende holdningene i samfunnet de har kommet til. Muslimene, som også har blitt en stigmatisert homogen gruppe, er nødt til å tilpasse seg norsk ytringsfrihet og andre rettigheter.
Mohyeldeen Mohammad, som under demonstrasjonen mot Dagbladet kom med trusler om terroraksjoner mot Norge på grunn av trykkingen bør rettsforfølges og vurderes sendt til et samfunn hvor han kan føle seg trygg på å ikke bli utsatt for slike – i hans øyne – grove handlinger som Dagbladets trykking. Når han nå går inn for steining av homofile er det vel egentlig bare å gi ham opp. Kanskje vi bør gå inn for steining av alle som går inn for steining av andre?
Når det er sagt, så sier lovene også at ingen skal utsettes for hets eller forakt for sin religion, hudfarge eller seksuell legning. Det er forbudt å krenke andre mennesker. Jeg sier IKKE at Dagbladet eller andre skal la være å trykke Muhammed-tegninger uansett årsak, men hvis hensikten utelukkende eller hovedsakelig er å krenke noen bør man la det være. Sunn folkeskikk er en fin ting. Det gjelder å vise respekt. Det er unødvendig å trykke tegningene hvis det ikke er redaksjonelt nødvendig når man vet at mange blir såret av det. Bryter man lov eller allmenn folkeskikk i forhold til mennesker med annen bakgrunn, har man bidratt til å øke frontene og stigmatiseringen.
Norge har hatt innvandring i mange år. Nordmenn må snart ta innover seg at landet vårt også bebos av mennesker som ikke har sine genetiske røtter her. Vi må snarest slutte å kalle mennesker som er født, oppvokst, utdannet og har skaffet seg et liv her for ”andre generasjon innvandrere”. Disse menneskene er nordmenn så gode som noen. Hvor lenge skal vi holde det gående? Blir det tredje-, fjerde-, femte- og sjette generasjon innvandrere også? Hvor langt er Ola og Kari villig til å gå i sin kamp mot integrering og for stigmatisering? Disse menneskene har barn som er våre barns venner og skolekamerater. De går på kino og svømming sammen med barna våre. De gjør alle de samme tingene som våre barn. De har ikke behov for å bli stigmatisert eller kalt tredje generasjons.
Vis respekt!
Utskriftsvennlig side
Av Lasse Gulbrandsen, 2. nestleder i Hedmark Høyre
Det var en gang en student fra Sandnes som spurte om det var OK at hun bruker hijab til politiuniformen sin.
Regjeringen tok opp spørsmålet i sin regjeringskonferanse. Der fant de ut at det nok var bedre å benytte uttrykket “religiøst hodeplagg” om hijaben hennes. Dette til tross for at studentens spørsmål om hijab, og ikke “religiøse hodeplagg”, var den eneste grunnen til at temaet i det hele tatt var på agendaen i dennne sosialistelitens konferanse. Hijab var temaet og det var hijab som ble diskutert. Det kommer de ikke unna. “Religiøst hodeplagg” var et av sosialistenes sedvanlige forsøk på å pynte på virkeligheten når den er litt ubehagelig.
Alle har hørt om – og mange har lest – Justisdepartementets notat om at hijab fikk OK-stempel. Det var skrevet nettopp fordi det var hijab det var snakk om i konferansen – ikke turban, fez, kalott, skaut eller zucchetto. Det var hijab og ikke noe annet denne studenten hadde spurt om. Og Storberget sa at de gikk inn for hijab. Og ingen av de andre i sosialistregjeringen hevdet noe annet – dette var som det skal. Men så reiste Erna, Siv, VG og mange andre seg. Da gikk det ikke lenge før virkelighetens ubehag rev pynten av sosialistene. Det begynte å bli hett om ørene på dem.
Da bestemte sosialistene seg for å være smarte. I stedet for å tape ansikt ved å innrømme at de hadde gjort en feil som fikk ubehagelige konsekvenser, var det bedre å fremstå som feilfri. De hadde tross alt nettopp krøpet tilbake til de røde hulene sin med en mislykket blasefemibeslutning. Det får da være grenser for hvor amatørmessig man skal fremstå, tenkte de nok. Det smarte trekket var å kaste Knut Storberget ut i det kokende vannet. De ofret ham. Farvel solidaritet! Og nå er han sykmeldt.
Stoltenberg fremstår som en elendig leder. Ble det kanskje litt vel mange turer rundt Sognsvann med den enda rødere og enda dårligere personalbehandleren, tidligere LO-leder Gerd Liv Valla? Hadde han hatt ryggrad – slik en god leder må ha – hadde han stått frem. “Sorry. Vi gjorde en feil, vedtaket er trukket og kastet på båten”, skulle han sagt. “Mitt ansvar”, skulle han også sagt. Da kunne han reist hjem til kona, spist middag og kost seg, og stakkars Storberget kunne fått den sårt tiltrengte ferien han så brått ble revet ut av der oppe i fjellet.
Nå sitter statsråd Storberget, statssekretær Aas-Hansen og politisk rådgiver Tajik med skylda, og alle med gangsyn ser at Stoltenberg er en dårlig leder. Er man Statsminister, bør man ikke være en dårlig leder. For da vil jo landet ha en svak regjering. Og slik har vi det i Norge nå. Kan vi egentlig tro på det denne regjeringen kommer med? Nei. Det er jo bare å vente til noen øver litt press, så trekker de tilbake sakene sine igjen.
Og kan vi stole på det disse røde menneskene sier? Eller driver de bare et spill hvor det viktigste ikke er å tape ansikt? Statsministeren har et troverdighetsproblem.
>> Til Hedmark Høyre
Norge må ta ansvar for å hjelpe flyktninger som søker asyl her i landet og tilfredsstiller kravene som stilles til slikt opphold. Norge har sluttet seg til internasjonale avtaler som gir mennesker som er utsatt for forfølgelse rett til beskyttelse – uansett hvor i verden de kommer fra. De forpliktelser er det gledelig at flertallet av norske politikere ønsker å ta del i å følge opp på en ordentlig måte.
La oss håpe Siv Jensens halvbrune «snikislamiserings»-debatt snart kan legges død. Integrering innebærer normal deltakelse i samfunnet – ikke å gi avkall på egen kultur og religion, men at man fungerer på det norske samfunnets premisser og tar sin del av plikter og rettigheter.
Et viktig element i integreringen (kanskje det viktigste) er norskkunnskaper. Evnen til å kunne snakke, lese og skrive norsk er avgjørende både i jobbsammenheng og for å kunne knytte normale kontakter. Godt tilbud om opplæring i norsk og vilje blant innfødte nordmenn til å la de nyinnflyttede ta del i våre liv, er den sikreste vei til en vellykket integrering. Her har vi alle et ansvar. Vi må være åpne for kontakt og personlig omgang og – ikke minst – tilby flyktningene en naturlig plass i arbeidslivet. Her har både stat, kommune og næringsliv betydelig ansvar.
La oss sørge for at vi kan leve i et land med små og store lokalsamfunn uten motsetninger, hat og diskriminering. Det er opp til oss alle å skape et godt samfunn for alle i Norge.
>> Til Hedmark Høyre
