You are currently browsing posts tagged with justis
Utskriftsvennlig side
Det sitter to nordmenn fengslet i Kongo. I fjor høst ble de dømt til døden for spionasje og mord. Dommen ble opprettholdt da ankesaken ble behandlet i desember 2009. I april i år ble desember-saken ble underkjent og den kommer opp igjen nå i mai.
Mange mener at Norge nå må bruke makt og hente de to hjem. Det mener ikke jeg. Vi kan ikke sette oss til overdommere og fortelle andre land at vi vet bedre enn dem, at vi vet rettssaken er en farse og rettssystemet en vits.
Det fremstilles norske statsborgere i retten over hele verden – hele tiden. Skal vi reise verden rundt med en militærtropp og hente alle? Selvsagt ikke. Vi skal ikke hente noen av dem. Og det hjelper ikke om fengslene de sitter i er dårligere enn våre. Norge kan ikke blande seg inn i andre lands lover og regler. Vi har å avvente rettsavgjørelsene.
Norge får bruke de midler vi har. Altså diplomati. Og det gjør vi. jeg har sans for at UD ønsker at nordmenn som er dømt i utlandet skal få sone hjemme, (Akkurat slik jeg ønsker at dømte utenlandske statsborgere i Norge blir sendt til sitt hjemland for å sone).
Vi har også kunnet lese at det ikke er få i Kongo som mener at French og Moland er rettmessig dømt, at de faktisk utførte drapet på denne mannen, hvis blodsøl og gørr de to åpenbart hadde stor glede av å vaske ut av bilen etter drapet. Å troppe opp i Kongo med norske styrker for å hente de to blir ikke akseptert der nede og vil skape masse uro. En slik handling vil bli en umulig diplomatisk nøtt. Det forstår selvsagt Jonas Gahr Støre.
De fleste nordmenn har innsigelser mot det kongolesiske rettssystemet. Men det er ikke relevant. Vi skal ikke se bort fra at det finnes land som ikke liker vårt heller. Kanskje f.eks. Kongo synes vårt rettssystem ikke er seriøst? Vi hadde uansett ikke akseptert at verken Kongo eller noen andre land troppet opp i forkant av rettsavgjørelsene for å frigi sine landsmenn som er anklaget for mord eller annen alvorlig kriminalitet i Norge.
Vi kan ikke ha det slik at nordmenn uten risiko kan reise verden rundt og ta livet av folk, for deretter å bli hentet hjem uten rettssak.
La oss for Moland og Frenchs skyld håpe rettssaken i mai viser at de er uskyldige slik at de kan reise hjem som frie menn.
De pedofile må stoppes. Vi leser gang på gang om mennesker med denne legningen som oppsøker barn og unge mennesker i seksuelle hensikter.
Problemet er at disse menneskene truer sine ofre til å tie, og at ofrenes skyldfølelse og skam er så stor at de ikke røper forholdene. Samtidig som dette pågår sitter samfunnet og klør seg i hodet og lurer på hvordan i huleste vi skal kunne få tatt dem.
Påtalemyndighetene har med den norske lovgivningen en nærmest umulig oppgave i å bevise at det har skjedd noe galt. Man må opp i størrelser som store pedofiliringer, ”Lommemannen” og denne siste saken i Bodø før det i det hele tatt er mulig å avdekke noe. Da ser vi typisk at ”politiet har funnet tusenvis av bilder på mannens PC”. Det er for sent. Loven må endres, politiet må få større mulighet til å stoppe disse syke menneskene tidligere.
I Storbritannia er det – forenklet sagt – forbudt for personer over 18 år å avtale møter med personer under 16 år. Man blir straffet for selve møtet, uten krav til at planen var å begå et overgrep.
Noe slikt som i Storbritannia, selvsagt mer nyansert enn denne forenklede fremstillingen, bør vurderes i Norge. Det MÅ bli lettere få tatt disse menneskene. Og strafferammene må justeres slik at de er tilpasset befolkningens rettsfølelse.
Utskriftsvennlig side
Av Lasse Gulbrandsen, 2. nestleder i Hedmark Høyre
Det var en gang en student fra Sandnes som spurte om det var OK at hun bruker hijab til politiuniformen sin.
Regjeringen tok opp spørsmålet i sin regjeringskonferanse. Der fant de ut at det nok var bedre å benytte uttrykket “religiøst hodeplagg” om hijaben hennes. Dette til tross for at studentens spørsmål om hijab, og ikke “religiøse hodeplagg”, var den eneste grunnen til at temaet i det hele tatt var på agendaen i dennne sosialistelitens konferanse. Hijab var temaet og det var hijab som ble diskutert. Det kommer de ikke unna. “Religiøst hodeplagg” var et av sosialistenes sedvanlige forsøk på å pynte på virkeligheten når den er litt ubehagelig.
Alle har hørt om – og mange har lest – Justisdepartementets notat om at hijab fikk OK-stempel. Det var skrevet nettopp fordi det var hijab det var snakk om i konferansen – ikke turban, fez, kalott, skaut eller zucchetto. Det var hijab og ikke noe annet denne studenten hadde spurt om. Og Storberget sa at de gikk inn for hijab. Og ingen av de andre i sosialistregjeringen hevdet noe annet – dette var som det skal. Men så reiste Erna, Siv, VG og mange andre seg. Da gikk det ikke lenge før virkelighetens ubehag rev pynten av sosialistene. Det begynte å bli hett om ørene på dem.
Da bestemte sosialistene seg for å være smarte. I stedet for å tape ansikt ved å innrømme at de hadde gjort en feil som fikk ubehagelige konsekvenser, var det bedre å fremstå som feilfri. De hadde tross alt nettopp krøpet tilbake til de røde hulene sin med en mislykket blasefemibeslutning. Det får da være grenser for hvor amatørmessig man skal fremstå, tenkte de nok. Det smarte trekket var å kaste Knut Storberget ut i det kokende vannet. De ofret ham. Farvel solidaritet! Og nå er han sykmeldt.
Stoltenberg fremstår som en elendig leder. Ble det kanskje litt vel mange turer rundt Sognsvann med den enda rødere og enda dårligere personalbehandleren, tidligere LO-leder Gerd Liv Valla? Hadde han hatt ryggrad – slik en god leder må ha – hadde han stått frem. “Sorry. Vi gjorde en feil, vedtaket er trukket og kastet på båten”, skulle han sagt. “Mitt ansvar”, skulle han også sagt. Da kunne han reist hjem til kona, spist middag og kost seg, og stakkars Storberget kunne fått den sårt tiltrengte ferien han så brått ble revet ut av der oppe i fjellet.
Nå sitter statsråd Storberget, statssekretær Aas-Hansen og politisk rådgiver Tajik med skylda, og alle med gangsyn ser at Stoltenberg er en dårlig leder. Er man Statsminister, bør man ikke være en dårlig leder. For da vil jo landet ha en svak regjering. Og slik har vi det i Norge nå. Kan vi egentlig tro på det denne regjeringen kommer med? Nei. Det er jo bare å vente til noen øver litt press, så trekker de tilbake sakene sine igjen.
Og kan vi stole på det disse røde menneskene sier? Eller driver de bare et spill hvor det viktigste ikke er å tape ansikt? Statsministeren har et troverdighetsproblem.
>> Til Hedmark Høyre
Hijab-saken dreier seg om en statsråd som ikke takler presset ved alene å bære ansvaret for regjeringens feil. Storberget står totalt uten støtte og hjelp fra sine egne i regjering og Storting. Kritikk og manglende støtte fra regjeringspartienes Stortingsgrupper for det dårlig utførte arbeidet i hijab-saken gjorde at snuoperasjonen ble tung og belastende, både for ham selv og regjeringens sjef.
Etter at det i dag har kommet frem at regjeringen har behandlet saken, har vi sett at selveste Jens Stoltenberg forsøker å forklare saken. Dette gjør han på en dårlig måte. Han gir et enda tydeligere bilde av en regjering som har fattet en beslutning den smertelig fikk erfare at var en tabbe, og desperat forsøker å vri seg unna. Når regjeringen nå vingler slik i sin streben på å bortforklare dette, og skyver hele ansvaret og skylden over på justisministeren fremstår den som svak.
Selve hijab-saken var kun én av flere Storberget-tabber. Lex-Killengreen og blasfemi-saken er to andre saker som Storberget har håndtert på en politisk amatørmessig måte. Retrettene var svært tunge kanossaganger, som åpenbart har svekket regjeringen.
Det er ingen grunn til å tro at det er kritikken fra opposisjonen og Politiets Fellesforbund som har gjort at Storberget måtte ta telling. Storberget er en politisk slugger og lever fint med politiske debatter og uenigheter. Ikke har kritikken vært spesielt personrettet heller; “hopp-og-sprett-minister”, “stakkarslig” og lignende er karakteristikker som har en naturlig plass i politikkens verden, og som ikke en gang er i nærheten av å gå over grensen for hva en statsråd skal tåle. I hvert fall ikke en statsråd i en flertallsregjering.
Det er de pinlige snuoperasjonene og kritikken fra egen regjering og regjeringspartienes Stortingsgrupper som har gitt Storberget de tyngste stundene. At han har skapt mistillit fra politiet mot regjeringen er enda et eksempel på elendig utført politisk håndverk, som naturligvis belaster regjeringen ytterligere. Til slutt blir det nok. Det er ikke rart han måtte melde pass. Han ble felt av sine egne tabber og dårlige håndverk.
Storberget ønskes god bedring. Måtte han så raskt som mulig bli 100% frisk igjen. Da bør han umiddelbart varsle sin regjeringssjef om at han velger å gå tilbake til den rollen folket har valgt han til; som Stortingsrepresentant. Storberget er en klok mann. Håpet er at han har selvinnsikt nok til å innse at regjeringsoppgaven ble for stor for ham.
>> Til Hedmark Høyre
Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Veksten i og omfanget av organisert kriminalitet, grov vold og gjengkriminalitet er alt for høyt. Politiet må styrkes, vi må få hurtigere behandling i domstolene, bedre forebyggende tiltak og et sikrere ettervern. Folk må få økt trygghet der de ferdes.
Kriminaliteten vokser, og mye av kriminaliteten blir mer alvorlig enn tidligere. Gjennom sterke medieoppslag minnes vi ofte om at kriminaliteten kan være grov, organisert og tilsynelatende vilkårlig. Særlig har det vært fokusert på kriminaliteten i Oslo. Vold, narkotikaomsetning og kriminalitet blant ungdomsgjenger er bare noen eksempler på dette. Også andre steder i landet meldes det om denne typen kriminalitet. Samtidig sliter politi- og lensmannsetaten med for liten bemanning og for små budsjetter til operativ drift.
Forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver. Den enkelte er ansvarlig for sine handlinger. Den som begår lovbrudd kan ikke bare skylde på samfunn og oppvekstmiljø. Noen av politiets arbeidsoppgaver kan også med letthet overføres til private. Dette gjelder ting som: fangetransport, arrestforvaring og vakthold av utenlandske ambassader, og ved statsbesøk. dermed frigjøres politifolk til faktiske politioppgaver.
Det vil alltid være personer som er i en utsatt posisjon i forhold til lovbrudd. Politiet må få mer penger. Bare da kan politiet holde oppsikt med utsatte miljøer før de bryter loven. Dette gjelder særlig i forhold til ungdomskriminalitet. Politiet må bli godt synlig. Et synlig politi øker oppdagelsesrisikoen for potensielle kriminelle, og bidrar til trygghetsfølelse for folk flest. Det må reageres allerede ved første lovbrudd.
Å føle seg trygg gir frihet. Kampen mot hverdagskriminalitet er viktig.
>> Til Hedmark Høyre
