Utskriftsvennlig side
Postkom går til kamp mot det angivelig distriktsfiendtlige Postdirektivet som nå forhåpentligvis innføres i Norge. Posten har konkurranse om alt unntatt levering av brev under 50 gram. Å hevde at konkurranse om levering av småbrev er en trussel mot distriktet er en sterk overdrivelse. Postdirektivet vil verken vanskeliggjøre postleveranser i distriktene eller være et kostnadssluk. Tvert imot vil Norge tjene på å liberalisere postmarkedet.
Postkom kjemper utelukkende for å forsvare sine LO-medlemmers beskyttede statseide arbeidsplasser.
Postens enhetsporto sikrer at prisen på småbrev er lik i hele landet. Hvis ikke ville avsidesliggende strøk ha dyr porto. En liberalisering av postmarkedet vil ikke endre dette. Utgangspunktet er at ingen private aktører frivillig begir seg inn på et tapsprosjekt. EU har derfor sterk fokus på tjenester staten mener er viktig, men som markedet ikke kan ta seg av i tilstrekkelig grad. Distribusjon av post, tele, allmennkringkasting og energi er områder hvor statlig inngripen ofte ikke kan unngås. Det enkelte EU-land kan derfor opprettholde støtte til slike tjenester. Det vet Postkom godt.
I dag finansierer fellesskapet postleveransen til distriktene. Posten kryssubsidierer leveransene til dyrere strøk med overskuddet fra lavkostområder. Er ikke overskuddet tilstrekkelig, vil staten bidra. Det kan staten fortsatt gjøre, også etter innføring av Postdirektivet. Det er det unntaksbestemmelser for i EØS-avtalen. Hele innkjøpet faller utenfor statsstøtteforbudet. Staten kan med andre ord gjennom anbudskonkurransen sørge for at Posten driftes effektivt, og fortsatt begrense sine utgifter til å finansiere distribusjon av brev i dyrere strøk. Selv uten anbudskonkurranse vil statens innkjøp være forenlig med fellesskapsretten i EØS-avtalen.
Konkurranse i postmarkedet vil føre til effektivitetsgevinster i form av økt innovasjon, lavere priser og enda sterkere fokus på kvalitet. Med mer effektiv drift av Posten og ingen økte utgifter til distriktene er det ingen grunn til å frykte Postdirektivet.
Postkom er en medlemsorganisasjon (LO-forbund). Deres arbeid er ikke ment å skulle beskytte verken næringslivet eller befolkningen i distriktene. Deres arbeid er utelukkende ment å skulle hindre at deres medlemmers beskyttede arbeidsplasser i det statseide Posten møter konkurranse fra andre firmaer. Postdirektivet er et helt ufarlig direktiv, som ikke vil ramme noen av oss.
Skrevet av Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre
Det er jo ikke akkurat overraskende at det nærmest ikke finnes motforestillinger verken i mediakretser eller i de styrende politiske miljøer i Hedmark mot offentlig eie av Eidsiva. Men når til og med HAs redaktør på lederplass ukritisk hyller Eidsivas overskudd og poengterer viktigheten av dette for kommunenes og fylkeskommunens økonomi, så minner det dessverre om slagordet ”what’s good for GM (General Motors), is good for the US” for mange år siden i USA. Vi ser i disse dager at historien ikke ender så godt i USA, la oss håpe det går bedre i Hedmark. For at det skal gjøre det, bør det utvikles en helt annen kritisk holdning til Eidsiva som forretningsaktør og monopolist, enn det vi ser i dag!
Et selskap kan nok ha felles interesse med samfunnet på en rekke områder, men et selskap skal og vil også være seg selv både nærmest og nok i alle sammenhenger. Det er særlig på to områder profittmaksimerende selskaper må ha politikere som kritiske oppassere og opponenter og ikke som nyttige sufflører. Det gjelder markedsmakt og pris-setting av tjenester. I et rødgrønt Hedmark er det ikke overraskende at det ikke finnes motforestillinger på dette området. Forbrukeren er jo noe man bare skal ”melke” uansett. Det er imidlertid politikkens oppgave å sørge for at ingen selskaper får så mye makt at de gjennom å hindre konkurranse og bruke sin monopolmakt, kan påføre forbruker større kostnader og mindre effektive løsninger enn man ellers ville ha fått.
Eidsiva har en helt spesiell situasjon. De har blitt bygget opp gjennom offentlig satsing på vannkraft i mange år og nyter nå godt av nedbetalte kraftverk som en ikke kan unngå å tjene penger på. I tillegg kontrollerer de strømnettet som det ikke vil kunne være konkurranse på. Ingen vil bygge ut et konkurrerende nett. Det skal svært mye kløkt og sterkt eierskap til for å vite om Eidsiva drives effektivt eller ikke. Når politikken gjør seg avhengig av inntektsstrømmen fra et slikt selskap, bør varselslampene blinke kraftig. Da er faren stor for at man ikke utøver kontrollrollen effektivt og at man ikke setter de grenser for selskapets utvikling som en bør.
Derfor er jeg fortsatt skeptisk til offentlig eierskap av selskaper som Eidsiva. Jeg er fortsatt meget skeptisk til om politikere er bevisste nok i sin eierrolle til å kunne styre et selskap med så stor makt. Og jeg er helt sikker på at når ethvert selskap får for mye makt og dominans i et område, så fører det til dyrere og dårligere tjenester for forbrukeren over tid enn om en har konkurranse.
>> Til Hedmark Høyre
