Utskriftsvennlig side
Norske politikere er ofte uenige om veivalg og målsettinger. Men ett mål har alle våre politikere felles, uavhengig av politisk farge og tilhørighet; å innrette samfunnet slik at innbyggerne får tilfredsstillende trygghet. Trygghet er en forutsetning for god livskvalitet.
Ulvedebatten ligger aldri død. Mange hevder at det dreier seg om rovdyr eller husdyr. Det viser at de ikke har satt seg inn helheten. Det er faktisk mennesker som bor i rovdyrsonene. Vi snakker om mennesker med samme behov for trygghet og krav på grunnleggende menneskerettigheter som en hver annen innbygger. Rovdyrforvaltningen, med Direktoratet for Naturforvaltning i spissen, har satt hensynet til innbyggernes trygghet og livskvalitet til side. Dermed har vi konfliktene gående.
I rovdyrsonene er det til tider slik at folk ikke tør å slippe barna sine ut for å leke. De tar taxi til og fra skolen. Hva slags trygghet og livskvalitet er det?
Og hva med den private eiendomsretten? Hvordan skal man kunne etablere næringsvirksomhet, bosetting og friluftsliv i et område hvor rovdyr lurer bak uthus og skogstuer? Er det ikke snart på tide at politikerne lar livskvalitet og verdiskaping komme i fokus?
Vi kan ikke godta at næringsvirksomhet og -etablering trues og at lokalbefolkningen skal ta belastningen og tape livskvalitet på grunn av miljøbyråkratenes “rovdyrfaglige” avgjørelser. Ulven i Norge, som egentlig er utplassert russerulv, har fått sine soner her i landet etter at vår egen stamme var utdødd. Det er mer enn nok. Utenfor sonene må rovdyrene skytes. Folk i resten av landet skal kunne bo under trygge forhold.
I sonene må befolkningen kompenseres for manglende livskvalitet og næringsmuligheter. Vi snakker egentlig om mennesker som bor i reservater, og det bør storsamfunnet kompensere. Det er jo nettopp storsamfunnets ønsker om rovdyr de tar belastningen for
Av Lasse Gulbrandsen, 2. nestleder i Hedmark Høyre.
Norske politikere er ofte uenige om veivalg og målsettinger. Men et mål har alle våre politikere felles, uavhengig av politisk farge og tilhørighet; å innrette samfunnet slik at innbyggerne får tilfredsstillende trygghet. Trygghet er en forutsetning for god livskvalitet.
Demokratiet fungerer slik at de politikerne folket har valgt tar beslutninger på deres vegne. Høyre er i tillegg forkjemper for at beslutningene tas så nært på de berørte som mulig. Vi mener at det er viktig å ta vare på prinsippet om lokal selvråderett. Jo lenger unna folket beslutningstakerne sitter, dess større sannsynlighet for at de ikke evner å ta vare på lokalbefolkningens behov.
Høyre mener også at beslutninger skal tas der de hører hjemme. Vi er motstandere av at embedsverk og byråkrater skal treffe avgjørelser som berører folk flest. Beslutninger skal treffes av politikere, nettopp fordi politikere alltid bringer innbyggernes trygghet og livskvalitet inn i beslutningsgrunnlaget. Embedsverket er der for å gjennomføre de politiske beslutningene.
Når Rendalen kommune besluttet å ta ut (skyte) ulven som lusker rundt husveggene hos innbyggerne sine var det nettopp hensynet til innbyggernes livskvalitet som ble lagt til grunn. Ulven har slått seg til utenfor den av Stortinget fastsatte ulvesone, og skaper frykt blant lokalbefolkningen.
Når Direktoratet for naturforvaltning (DN) avslo søknaden er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om. Først og fremst bør vi stille oss spørsmål ved om grunnlaget for avslag er akseptabelt. DN hevder at det ikke er risiko for skade på rein og sau, og at den aktuelle ulveflokken er én av to norske flokker hvor vi kan forvente yngling i år. DN har satt hensynet til innbyggernes trygghet og livskvalitet til side. Slike hensyn ligger ikke til dem.
Vil vi ha det slik at byråkratene i DN skal kunne overprøve politiske ønsker (Rendalen kommune) og beslutninger (Stortingets fastsatte ulvesoner)? I Rendalen er det nå slik at folk ikke tør å slippe barna ut for å leke. De må ta taxi til og fra skolen. Hva slags trygghet og livskvalitet er det?
Og hva med den private eiendomsretten? Hvordan skal man kunne etablere næringsvirksomhet, bosetting og friluftsliv i et område hvor frådende ulvekjefter lurer bak uthus og skogstuer? Er det ikke snart på tide at politikerne tar makten tilbake? Vi kan ikke være bekjent av et styringssystem hvor avgjørelser er basert på fagbyråkratenes beslutninger i gode og mindre gode dager.
Hedmark Høyre krever at rovvilt må underlegges lokal forvaltning. DN skal ikke ha anledning til å overprøve Rendalen kommune. Vi godtar ikke at næringsvirksomhet og -etablering trues og at lokalbefolkningen skal ta belastningen og tape livskvalitet på grunn av byråkraters “ulvefaglige” avgjørelser. Osdalsulven skal tas ut. Disse russerulvene har fått sine soner her i landet, etter at vår egen stamme var utdødd. Det er mer enn nok. I resten av landet skal folk kunne bo under trygge forhold.
>> Til Hedmark Høyres nettside
