You are currently browsing posts tagged with trygghet
Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum har for tiden et leserinnlegg i avisene om at Norge igjen bør bygge kornlagre. ”Naturen er lunefull, det viser årets tørke og branner i Russland og vulkanutbruddet på Island. Vi vet heller ingenting om hva framtida vil bringe av krig og konflikter”, skriver han.
Vedum har selvsagt rett i at vi plutselig kan komme i en situasjon hvor matimport ikke er mulig. Men Norge er i en situasjon hvor vi ikke er avhengig av å importere korn. Hva skal vi da med kornlagre?
Veldig mye av kornet i Norge benyttes til kraftfôr i kjøtt- og fjærfeproduksjonen. I krisesituasjoner, hvor vi uansett må tilpasse oss endringene, kan vi heller spise kornet selv enn å gi det til dyra.
Norge har for øvrig overskudd av mat. I mærene langs kysten svømmer det til en hver tid en mengde laks tilsvarende om lag 100 kilo til hver av oss. Vi har derfor mer enn nok til krisesituasjoner, både av korn og fisk. Norge eksporterer mye mer mat enn vi importerer. Vi er selvforsynt og vil aldri oppleve store kriser som følge av uoversiktlige situasjoner i andre land.
Det er ingen god moral i at Norge skal opprettholde den kraftfôrintensive matproduksjonen og bygge kornlagre samtidig. Vi må velge. Velger vi kraftfôr vil vi ikke kunne bygge opp store kornlagre på annen måte enn å kjøpe fra de fattige landene som heller selger enn å tenke på sin egen befolkning. Det er over 1 milliard mennesker i verden som sulter. Norge bør ikke gå inn for en landbrukspolitikk som tar maten fra verdens fattige.
Norge har også mye å gå på ved bedre utnyttelse av de landbruksarealene vi har. Riksrevisjonen har nylig gransket landbrukspolitikken. Rapporten deres bekrefter at norsk landbrukspolitikk ikke holder mål. Det er åpenbart at landbruket vil bli langt mer effektivt og produktivt hvis vi fjerner alle de unødige byråkratiske hindrene for utvikling. Det gamle slagordet ”Slipp bonden fri” har enda mer aktualitet nå enn da de rødgrønne inntok regjeringskontorene for 5 år siden. Slipp fri de kreative og faglige ressursene, gi alle bønder mulighet til aktiv forvaltning av arealene sine. De rødgrønne 1950-tallsløsningene med kornlagre, streng planøkonomi og overbyråkratisering er ikke gode løsninger på 2010-tallets utfordringer.
De pedofile må stoppes. Vi leser gang på gang om mennesker med denne legningen som oppsøker barn og unge mennesker i seksuelle hensikter.
Problemet er at disse menneskene truer sine ofre til å tie, og at ofrenes skyldfølelse og skam er så stor at de ikke røper forholdene. Samtidig som dette pågår sitter samfunnet og klør seg i hodet og lurer på hvordan i huleste vi skal kunne få tatt dem.
Påtalemyndighetene har med den norske lovgivningen en nærmest umulig oppgave i å bevise at det har skjedd noe galt. Man må opp i størrelser som store pedofiliringer, ”Lommemannen” og denne siste saken i Bodø før det i det hele tatt er mulig å avdekke noe. Da ser vi typisk at ”politiet har funnet tusenvis av bilder på mannens PC”. Det er for sent. Loven må endres, politiet må få større mulighet til å stoppe disse syke menneskene tidligere.
I Storbritannia er det – forenklet sagt – forbudt for personer over 18 år å avtale møter med personer under 16 år. Man blir straffet for selve møtet, uten krav til at planen var å begå et overgrep.
Noe slikt som i Storbritannia, selvsagt mer nyansert enn denne forenklede fremstillingen, bør vurderes i Norge. Det MÅ bli lettere få tatt disse menneskene. Og strafferammene må justeres slik at de er tilpasset befolkningens rettsfølelse.
Utskriftsvennlig side
Av Lasse Gulbrandsen, 2. nestleder i Hedmark Høyre.
Norske politikere er ofte uenige om veivalg og målsettinger. Men et mål har alle våre politikere felles, uavhengig av politisk farge og tilhørighet; å innrette samfunnet slik at innbyggerne får tilfredsstillende trygghet. Trygghet er en forutsetning for god livskvalitet.
Demokratiet fungerer slik at de politikerne folket har valgt tar beslutninger på deres vegne. Høyre er i tillegg forkjemper for at beslutningene tas så nært på de berørte som mulig. Vi mener at det er viktig å ta vare på prinsippet om lokal selvråderett. Jo lenger unna folket beslutningstakerne sitter, dess større sannsynlighet for at de ikke evner å ta vare på lokalbefolkningens behov.
Høyre mener også at beslutninger skal tas der de hører hjemme. Vi er motstandere av at embedsverk og byråkrater skal treffe avgjørelser som berører folk flest. Beslutninger skal treffes av politikere, nettopp fordi politikere alltid bringer innbyggernes trygghet og livskvalitet inn i beslutningsgrunnlaget. Embedsverket er der for å gjennomføre de politiske beslutningene.
Når Rendalen kommune besluttet å ta ut (skyte) ulven som lusker rundt husveggene hos innbyggerne sine var det nettopp hensynet til innbyggernes livskvalitet som ble lagt til grunn. Ulven har slått seg til utenfor den av Stortinget fastsatte ulvesone, og skaper frykt blant lokalbefolkningen.
Når Direktoratet for naturforvaltning (DN) avslo søknaden er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om. Først og fremst bør vi stille oss spørsmål ved om grunnlaget for avslag er akseptabelt. DN hevder at det ikke er risiko for skade på rein og sau, og at den aktuelle ulveflokken er én av to norske flokker hvor vi kan forvente yngling i år. DN har satt hensynet til innbyggernes trygghet og livskvalitet til side. Slike hensyn ligger ikke til dem.
Vil vi ha det slik at byråkratene i DN skal kunne overprøve politiske ønsker (Rendalen kommune) og beslutninger (Stortingets fastsatte ulvesoner)? I Rendalen er det nå slik at folk ikke tør å slippe barna ut for å leke. De må ta taxi til og fra skolen. Hva slags trygghet og livskvalitet er det?
Og hva med den private eiendomsretten? Hvordan skal man kunne etablere næringsvirksomhet, bosetting og friluftsliv i et område hvor frådende ulvekjefter lurer bak uthus og skogstuer? Er det ikke snart på tide at politikerne tar makten tilbake? Vi kan ikke være bekjent av et styringssystem hvor avgjørelser er basert på fagbyråkratenes beslutninger i gode og mindre gode dager.
Hedmark Høyre krever at rovvilt må underlegges lokal forvaltning. DN skal ikke ha anledning til å overprøve Rendalen kommune. Vi godtar ikke at næringsvirksomhet og -etablering trues og at lokalbefolkningen skal ta belastningen og tape livskvalitet på grunn av byråkraters “ulvefaglige” avgjørelser. Osdalsulven skal tas ut. Disse russerulvene har fått sine soner her i landet, etter at vår egen stamme var utdødd. Det er mer enn nok. I resten av landet skal folk kunne bo under trygge forhold.
>> Til Hedmark Høyres nettside
Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Veksten i og omfanget av organisert kriminalitet, grov vold og gjengkriminalitet er alt for høyt. Politiet må styrkes, vi må få hurtigere behandling i domstolene, bedre forebyggende tiltak og et sikrere ettervern. Folk må få økt trygghet der de ferdes.
Kriminaliteten vokser, og mye av kriminaliteten blir mer alvorlig enn tidligere. Gjennom sterke medieoppslag minnes vi ofte om at kriminaliteten kan være grov, organisert og tilsynelatende vilkårlig. Særlig har det vært fokusert på kriminaliteten i Oslo. Vold, narkotikaomsetning og kriminalitet blant ungdomsgjenger er bare noen eksempler på dette. Også andre steder i landet meldes det om denne typen kriminalitet. Samtidig sliter politi- og lensmannsetaten med for liten bemanning og for små budsjetter til operativ drift.
Forebygging og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste oppgaver. Den enkelte er ansvarlig for sine handlinger. Den som begår lovbrudd kan ikke bare skylde på samfunn og oppvekstmiljø. Noen av politiets arbeidsoppgaver kan også med letthet overføres til private. Dette gjelder ting som: fangetransport, arrestforvaring og vakthold av utenlandske ambassader, og ved statsbesøk. dermed frigjøres politifolk til faktiske politioppgaver.
Det vil alltid være personer som er i en utsatt posisjon i forhold til lovbrudd. Politiet må få mer penger. Bare da kan politiet holde oppsikt med utsatte miljøer før de bryter loven. Dette gjelder særlig i forhold til ungdomskriminalitet. Politiet må bli godt synlig. Et synlig politi øker oppdagelsesrisikoen for potensielle kriminelle, og bidrar til trygghetsfølelse for folk flest. Det må reageres allerede ved første lovbrudd.
Å føle seg trygg gir frihet. Kampen mot hverdagskriminalitet er viktig.
>> Til Hedmark Høyre
