You are currently browsing posts tagged with utenriks
Utskriftsvennlig side
En stor del av Europas historie har vært kjennetegnet av kriger, konflikter og skillelinjer. EU har forankret de østeuropeiske naboer i et samlet Europa. Freden og demokratiet i Europa er dermed gitt solide rammer. Aldri før har fred og demokrati stått så fundamentalt sterkt i Europa. Aldri før har så mange europeere stått sammen i et fellesskap.
Men Europa er mer enn et fredsprosjekt!
Mye er oppnådd i EU gjennom årene. Det er skapt et fritt marked for varer, kapital og tjenesteytelser. Europeerne kan reise fritt rundt, bosette seg og ta arbeid der de foretrekker det innenfor EUs grenser. Unge er blitt hjulpet til å studere i et annet land. Vi har fått bedre miljø, og forbrukerne er sikret bedre vilkår.
Hvordan kan vi sammen i Europa gjøre hverdagen bedre og enklere for oss?
Som alle andre trenger nordmenn en tryggere hverdag. Terror skal bekjempes og forhindres. Og det gjør vi best i fellesskap. Også klimaforandringene løses best når vi står sammen. Europa spiller her en helt sentral rolle. EU kan som en global spiller ha en større rolle gjennom å ta ansvar i sentrale klimaspørsmål rundt omkring i verden. Norge alene, med Jens Stoltenberg og Erik Solheims ulike raid i utlandet er spurver i tranedansen. Deres forslag og løsninger har ikke nevneverdige virkninger utover å pynte på det politiske budskapet til norske velgere.
EU bidrar til å underbygge og sikre virksomheters og borgeres behov. Det indre marked for tjenesteytelser skal selvsagt videreutvikles. Servicedirektivet var første skritt. Nå skal det sikres en grundig oppfølging og gjennomføring av direktivet.Europa skal gjøres til et mer attraktivt sted for investeringer og bosetting. Bare slik oppnås vekst og økt velferd.
EU er Norges største handelspartner.
Norge klarer seg godt på de europeiske nærmarkeder. Men er vi gode nok til å utnytte handelsmulighetene i vekstmarkedene utenfor Vest-Europa? EU-landene arbeider gjennom EU for å bryte ned handels- og investeringsbarrierer som hindrer virksomheter landene sine adgang til nye markeder. EU er en viktig handelspartner for hele verden. Norge er – med et par unntaksbransjer – mindre viktig.
Norge må sørge for å bli med i EU. Det tette og forpliktende samarbeidet i Europa har mange fordeler. Men det betyr ikke at Europa skal ta seg av alt. Oppgaver skal løses der de løses best. Noen oppgaver løses best nasjonalt, andre lokalt og atter andre har grenseoverskridende karakter og løses derfor best i fellesskap mellom EUs medlemsland. Men medlem, det bør vi være!
Mange mener Barack Obama ikke fortjener Fredsprisen. Andre mener at han fikk den for tidlig. Siv Jensen forstår ikke i det hele tatt hvorfor han fikk den. Jeg mener at han fortjener den og at han fortjener den akkurat nå.
Jeg husker Obamas berømte Kairo-tale i sommer. Der sa han at var kommet for å skape en ny start i forholdet mellom USA og muslimer verden over. Å strekke ut en hånd til de som av mange – svært mange – er etablert som den største samfunnsfienden var stort av presidenten. – Skal verden gå fremover må vi lytte til hverandre, lære av hverandre og respektere hverandre, sa han. Han sa også at USA og islam ikke skal være i konkurranse med hverandre og at vi må slutte å mistenke hverandre. – Å respektere islam er en del av det å skape fred, sa han i talen. Kan noen annen i verden gjøre mer for å etablere en fredeligere verden enn akkurat det Obama gjorde der?
Obama var i høst den første amerikanske presidenten som ledet et møte i FNs Sikkerhetsråd. Han fikk et enstemmig sikkerhetsråd til å vedta en resolusjon om å fjerne verdens atomvåpen. Dette var antakelig et godt bidrag til Nobelkomiteens beslutning om å tildele Obama fredsprisen.
Jeg har lagt merke til den forsonende holdningen Obama utviser overfor Iran. Der er ingen tvil om at mange, og spesielt Israel, nærmest sitter med fingeren klar på den røde knappen for å bombe Irans atomanlegg sønder og sammen. Alt tyder på at de anriker uran til bruk i atomvåpen. I en slik situasjon har Obama kontaktet landets egentlige leder – Ayatollah Kahmanei – og gitt beskjed om at USA vil forsøke alle mulige diplomatiske løsninger for å forhindre bombing av landet. Dette skjer i en tid da kun noen få av oss kan huske så langt tilbake som sist USA hadde kontakt med Iran. Dette kvalifiserer kanskje til en fredspris alene?
Parallelt med den forsonende holdningen til Iran, ser vi at USA nå også har en noe mer åpen dialog med partene i konflikten i Midtøsten. Palestinerne er splittet. Hamas som ikke anerkjenner Israel og Fatah som har fredssamtaler med Israel. Hamas er støttet av Iran. Kanskje vil Obamas strategi lykkes; at Irans anriking av uran opphører mot at sanksjonene mot det palestinske folket lempes på? De som mener at Obama har fått fredsprisen for tidlig må legge til grunn at denne politikken allerede er gjennomført.
Obama har besluttet å stoppe utplasseringen av utskytingssteder for rakettskjoldet i Polen og et radarsystem i Tsjekkia. Russlands statsminister Vladimir Putin sier at Obamas beslutning om å endre rakettskjoldplanene er riktig. Russerne har sett på rakettskjoldet som en trussel mot sitt eget land, og Obama besluttet å avvikle prosjektet etter samtaler med russerne. Takket være Obama er forholdet mellom USA og Russland nå bedre enn på mange år. Dette betyr økt stabilitet og sikkerhet for mange hundre millioner mennesker.
Fredsprisen er fortjent.
>> Taliban slakter Obamas fredspris
Utskriftsvennlig side
I disse dager er det tjue år siden Berlinmuren falt. Jeg tror ikke at noen i vår generasjon helt kan glemme den høsten. Mange husker det som det var i går.
Historiske hendelser blir som regel kjent i ettertid. Men alt det som skjedde i Europa 1989 var virkelig en pågående historieskriving, og alle som opplevde det forsto at man var med på de historiske øyeblikkene der og da – akkurat når de skjedde.
Vi tar friheten for gitt. Hendelsene høsten 1989 lærte oss at det ikke er slik. Det gjelder det å huske, nå tjue år senere. Ellers kan vi snart være tilbake i den gamle, onde verden.
Det er muligens også derfor det nå i ettertid er så vanskelig å forklare dagens unge hva som åpenbarte seg bak muren. Det er vanskelig for de unge å forstå at det faktisk var et “ondskapens imperium” såpass nært som på andre siden av Østersjøen. At det Litauen som akkurat nå går gjennom et økonomisk mareritt – for det må man vel si at det er – for bare tjue år siden levde i et langt verre kommunistisk mareritt. At flere av dagens medlemsland i EU da var innestengt i et alt annet enn frivillig og åpent fellesskap, Warzawapakten, er også vanskelig å forstå.
Mange i Norge hevder at EU står for en uønsket ambisjon om stormakt og for markedsliberalisme. Romatraktatens fire friheter brukes som argument. Sannheten er at de fire friheter – fri bevegelse av tjenester, kapital, varer og mennesker – nettopp er det som skaper kontrasten til Europas historie. Tiden er moden for alle europeere – inkludert nordmenn – til å stå samlet om EUs betydning for stabilitet, fred og frihet i Europa.
Utskriftsvennlig side
